ISO 639

ISO 639 er en av flere internasjonale standarder for språkkoder. Den består av fire sett med språkkoder. Settene tilsvarer språkkodene definert under de nå tilbaketrukne standardene ISO 639-1, ISO 639-2 og ISO 639-3 og ISO 639-5.

I Norge anbefaler staten å bruke ISO 639 for deklarering av språkkoder for offentlige nettsider (i HTML).^[1]

De eksisterende standardene er:

• ISO 639, Set 1: Koder for navn på språk, alfa-2-kode (to bokstaver):
  Eksempler:
  • nb = Norsk bokmål,
  • nn = Nynorsk,
  • se = Davvisámegiella (Nordsamisk)
• ISO 639, Set 2: Koder for navn på språk, alfa-3-kode (tre bokstaver):
  Eksempler:
  • nob = Norsk bokmål,
  • nno = Nynorsk,
  • sme = Davvisámegiella (Nordsamisk)
• ISO 639, Set 3: Koder for navn på språk:
  nob = Norsk bokmål

ISO 639, Set 2, har to forskjellige koder for 22 språk, én for bibliografisk bruk (ISO 639, Set 2/B), og én for terminologisk bruk (ISO 639, Set 2/T).

Tidligere hadde ISO 639 også følgende deler:

• ISO 639-4: Retningslinjer for implementering og generelle prinsipper for språkkoding (publisert 2010).
• ISO 639-5: Koder for språkfamilier og -grupper (publisert 2008).
• ISO 639-6: Koder for navn på språk, alfa-4-kode, omfattende dekning av språkvariasjoner (publisert 2009), som senere er trukket tilbake.

• Liste over ISO 639-1-koder